Vi nordmenn liker å anse oss selv som humane og miljøbevisste, og ellers i verden er vi kjent for å være relativt klimabevisste, og ikke minst glad i dyr og natur. Denne identiteten blir imidlertid kraftig utfordret hver gang vi kommer inn på temaet hvalfangst. Dette er et av de mest kontroversielle tingene som kan knyttes til norsk kultur og eksport. Flere utenlandske medier og kjendiser har gått hardt ut og kritisert både Norge og andre land for de lidelsene de mener dyrene gjennomgår.

Et av de viktigste argumentene for å fortsette med hvalfangst har vært at hvalen spiser den samme fisken som vi helst vil ha på matfatet hjemme. For at fiskerne våre skal slippe å konkurrer med hvalene, så er argumentet at vi heller holder bestanden nede gjennom jakt. Dette argumentet henger sammen med idéen om at hvis vi tar mye fra bunnen av næringskjeden, som vi gjør når vi fanger store mengder småfisk, så må vi også ta my fra toppen av næringskjeden. Dette for å hindre at dyrene sulter ihjel, siden det ikke er nok mat. På denne måten blir hvalfangst presentert som både miljøvennlig og til det beste for dyrene. Problemet er bare at ingenting av dette stemmer.

For det første klarer hvalene helt fint å regulere bestanden selv. Hvis det er mindre mat, vil også dyrene formere seg mindre. På denne måten blir bestanden holdt nede, helt uten menneskelig innblanding. Når tidene blir bedre og hvalene finner mer mat, vil bestanden øke på nytt.

For det andre vil ikke en økning av hvaler føre til at det bli mindre fisk. Selv om mennesker høster av havet uten å gi noe tilbake, så gjelder ikke dette for hvalen. De dykker riktignok ned i dypet for å spise, men ellers oppholder hvaler seg relativt langt oppe mot havoverflaten, og det er også her de gjør sitt fornødne. Avføringen til hvalene er såpass lett at den blander seg ut med vannet og øker næringsinnholdet. Dette gir gode vilkår for at fiskebestanden øker og miljøet i havet bli bedre!

Det beste for miljøet, for både dyr og mennesker, er altså at vi lar hvalen være i fred. Heldigvis er det færre og færre i Norge som er opptatt av hvalkjøtt. Så mange som to av tre oppgir faktisk at de aldri har smakt det før. Så dette er heldigvis en næring som er på vei ut, og det kan egentlig ikke skje fort nok.