Dyrebeskyttelsen i Norge har vært i virksomhet siden 1859. Dette er en av de eldste beskyttelsene i verden som jobber for dyrs respekt og medfølelse. I 2019 var det 160 år siden de begynte sitt arbeid for dyrs velferd. De utfører jobber for hjemløse dyr, og dyr som beiter. Områdene deres omfatter også pelsdyr, dyr brukt som mat, og for dyrs velferd uansett om det er fugl, fisk eller på land. Den 4. oktober er kjent som verdens dyreverndag. På vår nettside dyreverndagen er dyrevelferd noe vi er opptatt av.  Den er nok å ta tak i.

Dyrepoliti

Dette siste området er dyrekrim-enhet, eller dyrepoliti. Flere pilotprosjekt er opprettet i landet, og vi kan allerede se gevinst av arbeidene. Mattilsynet melder om en halvering i alvorlige vanstelte saker etter at det ble mer fokus på dette området. Pilotprosjektet ble forlenget, og nå i 2020 skal det vurderes hvorvidt alle landets politidistrikt skal ha sin egen dyrekrim-enhet. Prosjektet er fortsatt et samarbeid mellom politiet og mattilsynet. Både mattilsynet og politi har knapt med ressurser, og det kjempes derfor for en egen enhet som kan ivareta dyrenes velferd. Således er det ingen dobbeltroller, eller ressurser og kostnader som alltid må vike for alvorlige politi eller mattilsynssaker.

Dyr som trenger hjelp

Katter er overrepresentert i statistikker for mishandling. Katter er enklere å forlate ute, og alle tenker ikke på dyrevelferd og beskyttelse. Utallige land har regler for dyrebeskyttelse, men det kommer ofte ned til kostnader. Andre ting blir prioritert, og dyrene blir taperne. Til og med organer som Europeisk Union har klare regler for hva som er tillatt og ei.

Vi trenger egne dyrekrim-enheter som kan handle og hjelpe. Istedenfor må de altfor ofte vike for normale politisaker. Når de har egne ressurser, og mandater, er det langt enklere for dem å prioritere de sakene som kommer inn.